22.04 Første natt i nytt hjem

 

Det er alltid veldig spennende å få inn et nytt individ i flokken. Jeg blir like fascinert hver gang over hvor utrolig fort den lille valpen slår seg til ro, hvor ufattelig tilpasningsdyktig den er.

Rakel brukte selvsagt litt tid i går kveld på å gå rundt i leiligheten og i hagen og finne ut av hvor hun hadde havna.

Ut fra mine forsøk på å ha henne i fanget, skjønte jeg at hun ikke satte veldig stor pris på å sitte helt i ro, og var litt spent på hvordan natta skulle bli. Mine valper sover i senga mi – en veldig god måte for å få mest mulig søvn for alle. Alle tispevalpene mine, nå også Rakel, har sovet veldig godt på denne måten. (Peder var unntaket som gjør at jeg ikke kan påstå at dette er en 100% sikker metode). Rakel starta opp med litt akrobatikk, men jeg gjorde som jeg pleier – bare holdt henne fast inntil meg uten å si noe. Og i løpet av noen få minutter sov hun tungt. Og det gjorde hun helt til 05.15 i dag. Etter en kort luftetur i hagen sov hun videre helt til jeg vekket henne 07.30.

Hun var veldig aktiv på formiddagen og selv om jeg var ute med henne «hele tiden», ble det en liten dam på gulvet. Ikke fordi jeg ikke fulgte med, men rett og slett fordi hun tydeligvis holdt seg ute og venta til hun kom inn med å tisse. Som forventet for en valp som har hatt kulde og vinter i oppveksten og hovedsakelig er vokst opp innendørs. Når hun tisser ute, får hun masse ros.

Jeg har tenkt å prøve noen nye ting med Rakel, som jeg ikke har gjort med tidligere valper. Vi er så vidt i gang med trening. Og for ordens skyld – når jeg sier trening, mener jeg alt som skjer så lenge valpen er våken. Absolutt alt valpen gjør bortsett fra å sove, er trening. Hvis jeg for eksempel ignorerer at hun ødelegger noe, trener hun på å bli flink til å ødelegge. Hvis jeg lar henne takle skumle ting utenfor hagen, trener hun på å bli redd for det hun ser osv. Dette er en av grunnene til at det er mye arbeid å ha valp, en må være våken og følge med hele tiden.

Vel, tilbake til det nye jeg skal gjøre. Jeg har tenkt å trene inn noe som kalles «autositt». Langt der fremme, har jeg tenkt at det skal bli nyttig å ha ifm viderekommende jakttrening, når hunden utsettes for store fristelser. Da vil jeg at hennes ryggmargsrefleks skal være å sitte. Det å sitte skal bli et slags språk hun og jeg har – hvor hun setter seg for å formidle at hun ønsker noe. På sikt vil hun ønske å apportere noe hun har sett falle.

Tanken er å på sikt langt der fremme å koble tre ting i miljøet til autositt. 1) Noe hunden vil ha, altså apporter, men foreløpig bruker jeg mat/godis. 2) Når jeg stopper i fotgåendet. 3) Skudd. Dette betyr en bevisst skudd-trening når jeg kommer så langt. 

I en walk up vil det da være tre, på forhånd inntrente, påvirkninger som gjør at hunden automatisk setter seg. Forhåpentligvis 

Det aller første jeg må gjøre nå er å få henne til å forstå at hun kan snakke til meg ved å sette seg. For å få til dette, er det viktig at det er Rakel som velger å sette seg. Jeg skal verken snakke til henne, dytte på henne eller «lure» henne til å sette seg. Hun skal altså klare å finne nøkkelen for å få meg til å gi henne det hun vil ha. Det hun vil ha nå er mat, eller godbit eller kontakt. Hun er fra valpekassa vant med en matskål som settes ned på gulvet, og har naturlig nok store forventninger til dette.

Å starte med dette ifm foring, er altfor vanskelig for en matglad labrador. MEN, matskåla er, også utenom måltider, et sterkt signal for valpen. Det jeg derfor gjør er å bruke matskåla, men med bare en liten godbit oppi. Så holder jeg opp matskåla og ignorerer at hun klatrer på bena mine. Venter til alle fire føttene og rumpa er i bakken og så setter ned matskåla. Bare i løpet av noen få repetisjoner begynner hun å sette seg når jeg holder opp matskåla. Nå i starten er jeg rask med å sette ned skåla. Etter hvert kan jeg bruke et belønningsord (jeg er for lite akrobatisk til å klare klikker).

Fra så vidt å be om kontakt ved å sette seg på formiddagen, så det ut som hun hadde lært det på ettermiddagen. Helt fantastisk så fort de lærer i denne alderen. Forhåpentligvis kan jeg kanskje for første gang klare å få en hund som ikke hopper opp på folk. Det å klatre og hoppe gir altså ikke belønning, men å sitte.

Så må jeg få litt orden på hvordan jeg skal gjøre dette med front og ved siden. Jeg vil jo strengt tatt ha to typer adferd. Sitt i front for å be om oppmerksomhet og kos, i motsetning til å hoppe opp. Dette er særlig viktig på kort sikt, som en innlæring av gode manerer. Sitt ved fot for å be om lov til å apportere på sikt. Kanskje skal jeg gjøre noe med matskålen når hun sitter ved siden. Men, først må hun få et forhold til det å være ved siden.

En hjemmedag denne første dagen med Rakel, med et lite besøk på formiddagen. Rakel var nysgjerrig og interessert i gjestene. På ettermiddagen tok vi oss en liten skogtur. Mest for at Rakel skal få terrengerfaring, oppleve mose og lyng, forsere kvister, klatre opp på stubber.

Jeg synes Rakel har bæsja veldig mange ganger i dag, og litt løst var det etter hvert. Da vi skulle ta kvelden kom det noen skikkelig kriseskrik fra soverommet der Rakel venta i biabedden på gulvet. Jeg trodde hun bare syntes det var kjipt at jeg var i et annet rom, men da jeg kom inn var det en stor dam diaré på hundedyna. Jeg mistenker at hun kan ha fått i seg noe kattebæsj i hagen.

Som eneansvarlig for en liten valp, må jeg innrømme at jeg en gang iblant lurer på hvordan det hadde vært å ha noen å spørre om hjelp. Jeg ser for meg å kunne spørre «Kan du gå ut med valpen mens jeg tørker opp diareen her?» eller «Kan du passe komfyren mens jeg finner ut hva hun gnager på?». Det har en tendens til å bli en del «venstrehåndsarbeid».

Etter litt renhold og ny lufting av valpen, var det med bange anelser jeg la meg til å sove…

21.04 Rakel har kommet hjem

 

Nå har mitt lille MIRakel kommet i hus. Axelerate Honeymoon, en honningfarget vakker liten frøken.

Kl 20 var vi omsider hjemme etter 12 timer på reise. Rakel holdt litt konsert underveis, men for det meste sov hun i lange perioder sammenhengende. I begynnelsen fikk hun ligge i et kaninbur på passasjersetet. Underveis testa jeg å slippe henne inn i buret til Joy. Begeistringen var kun på Rakels side. Da vi hadde kommet omtrent halvveis og etter en spesielt «musikalsk» periode, fant jeg ut at jeg skulle la henne ligge bak sammen med Joy. Det funka strålende. Joy var streng på hvordan hun ville ha det og det ble ganske raskt helt stille.

Veldig deilig å komme hjem etter en dag i bilen. Rakel har brukt tid på å gjøre seg kjent i heimen og i hagen. Det har i grunn vært full fart siden jeg kom hjem. Mye oppsamlet energi etter en dag i bilbur.

Så blir det selvsagt spennende hvor godt vi får sove første natt med ny valp.

18.4 Honeymoon

 

Jeg er en sånn som liker å lage planer, sette meg mål og gå “all in” når jeg først gjør noe. Dessuten er det viktig for meg å skape mening ut av noe som i utgangspunktet var trist og tragisk. Så, da Clara døde og jeg, etter en tid med intens leting fikk tilbud om ny valp, la jeg planer.

Jeg bestemte meg for å gjennomføre en del prosjekter i løpet av de to månedene fram til jeg skulle hente valpen:

• Fryse av 3 frysere og rydde hele leiligheten med alle skap, hyller og boder
• Kjøpe noen nye hundebøker, lese dem og lage treningsplan for valpen
• Lage digitalt album for fjoråret (en fast vinter/vår-syssel)
• Være aktiv med Stolpejakt – og gå alle utlagte kart i Østfold og egen kommune/nabokommuner i Akershus i perioden 17/3-17/4.

I dag kan jeg fornøyd krysse av for alle punktene, med unntak av ett av kartene i Moss. Rydde var det 4,5 år siden siste jeg gjorde, så det var på høy tid. Jeg har hatt mange valper, men det er første gang jeg har laget meg en plan for hva/når jeg skal gjøre med valpen.

Og når det gjelder Stolpejakten, har jeg altså i løpet av de 25 dagene jeg har jaktet, gått til sammen 27 mil og fullført 31 kart. Per dags dato er jeg blant 30 på topp i Norge både når det gjelder poeng og antall stolper (av 40-50 tusen deltagere). Siden oppstarten av stolpejakta i mars har jeg “tatt” 964 stolper, mens jeg i hele fjor klarte 1654.

MEN, nå blir det helt stolpestopp og ny tidsregning. Jeg drar for å hente lille Rakel (Axelerate Honeymoon) i helgen. Dermed begynner et helt nytt prosjekt – Bli kjent med lille valpen og få en god relasjon til henne.

Nå er hage og leilighet sikra med kompostgrinder, biabedd og bomullsdyner er bytta ut med hardplastsenger og fleecetepper. Fór og flåttmiddel er kjøpt inn og tomme dorullhylser samla opp for å ta imot destruksjonslyst. Men, Joy er selvsagt helt uforberedt og uvitende om hva som er i ferd med å skje.

10.04 Stolpejakt i bymiljø

 

En blir jo litt samlernerd av denne hobbyen, og min ambisjon før jeg henter valp er å bli ferdig med de kartene som er lagt ut i Østfold. Dermed ble det en tur til Fredrikstad sentrum og til de siste stolpene som stod igjen i Moss. Dermed mangler bare Ørje for at jeg skal bli ferdig med alle i Østfold. Ikke verst på 3,5 ukes innsats. 

08.04 Rudskogen

 

Tiden var kommet til å ta dette «beryktede» kartet, som jeg hadde lest en del om på forhånd. Problemer med motorcrossbaner som samtidig var stolpejaktområde, beskjed om å unngå kartet på bestemte klokkeslett tre dager i uka – og veldig bløtt og gjørmete å gå. Jeg brukte 3,5 time på ca 1 mil.  Jeg skjønte ikke helt hvor jeg skulle parkere, siden de for publikum tilgjengelige parkeringsplassene åpenbart bare var tilgjengelig ifm dager med løp og konkurranser. Og det var jo et stort poeng IKKE å gå stolpejakt på disse dagene. Vel, jeg fant meg en plass. 

 

Jeg hadde for første gang på stolpejakt valgt å gå i gummistøvler, vel vitende om at det ikke gir like god støtte for foten eller like godt grep. Erfaringen var at deler av stiene var så bløte og gjørmete eller terrenget så myrlendt at det var lurt med støvler. Men, deler av terrenget var også asfaltveier, brede grusstier eller store plasser ved bygninger – altså underlag hvor det hadde vært mye bedre med annet skotøy. Jeg gikk kartet på en dag uten motorcrossaktivitet. Vi har alle våre hobbyer, og de som liker å kjøre motorsykkel, skal jo også ha et sted å være, og det er helt sikkert ekstra spennende å kjøre i skogen. Men, jeg må innrømme at det var trist å se så mye ødelagt og nedkjørt skogsunderlag. Jeg er nå engang et skogstroll og glad i bevart natur.  

 

De delene som ikke var nedkjørt, var veldig fin skog. Ekstra spennende med et par svarte stolper «midt i skogen», hvor det ikke fantes avmerkede stier på detaljert kart og en bare måtte lese kart og terreng og utnytte GPS for å finne fram til stolpene. Litt utenfor komfortsonen for en som meg, som ikke er spesielt god på å lese kart og liker best forutsigbarheten i en sti. Men, Joy og jeg kom oss gjennom alle stolpene. 

07.04 Medhjelper på jaktprøve og tur til Hvaler

 

Jeg må innrømme at da klokka ringte 05.00 i dag angra jeg litt på at jeg hadde sagt ja til å være medhjelper som skytter på jaktprøve. Men, om ingen hjelper til, blir det jo ingen jaktprøve. Dessuten hadde jeg en trivelig dag i Fredrikstad på tross av vinden. 

 

Jeg tror aldri jeg har opplevd maken til vind på en jaktprøve. Et skudd fra naboposten var mitt clue for at jeg skulle skyte, og det var faktisk vanskelig å høre skuddet. Interessant å observere at vi ute på vår post hadde problemer med å høre hundeførernes verbale kommandoer, selv om vi hørte fløyta godt. 

 

Når jeg først var så langt som til Fredrikstad, passa det fint å dra videre til Hvaler på stolpejakt, nærmere bestemt Spjærøy. Kartet tok ca 3 timer og jeg gikk ca 12 km. Var spent på den kraftige vinden som var meldt. Det viste seg å gå greit, siden en god del av turen var i le. Jeg tok det pent på svabergene, føler meg tryggere på skogsbunn,  

06.04 Langtur i Våler og Star Wars på kvelden

 

Dagens tur ble 17 km på litt over 5 timer. På forhånd var jeg litt bekymret for all snøen som hadde kommet, om det skulle bli vanskelig å komme fram. Litt ekstra krefter kosta det selvsagt, men jeg fikk hjelp av sporsnøen. 

Selv om jeg ikke så noen andre stolpejegere, kunne jeg følge sykkelspor gjennom hele den sørøstlige delen av kartet. Er veldig imponert over den som har kommet frem m sykkel i det terrenget, MED snø! 

 

Etter å ha levert en godt fornøyd og foret hund til hundevakten, gikk ferden videre til Oslo.  

 

Først en tur på Egon, så for tredje gang på Starwars filmkonsert i Spektrum, min bursdagsopplevelsesgave til nevøen. Denne gangen episode 6. Det er så gøy å ha samme musikk/filmsmak som den unge mannen og at han synes det er hyggelig å være på tur med tante.  

 

En super dag, på tross av snøen i skogen.