tirsdag 30. juni 2009

28.-30.06.09 Kurs hos Gunilla Wedeen




















Søndagen starta tidlig og jeg møtte hun jeg skulle kjøre sammen med til kurset i 9-tida. Det var en varm dag - det er jo sånn det er for tiden. Sol, sol og mer sol, og 30 grader osv. Heldigvis hadde vi air condition i bilen. I tillegg stoppa vi mange ganger underveis, så hundene fikk lufta seg og også bada. Min lille Carmen svømte 2 ganger underveis. Ellers er det faktisk sånn at Carmen ikke bare er prinsesse. Hun er litt terrorist også. Flaten Sara som var med i bilen (OG på pausene underveis) fikk merke at Carmens innledende ”sjenanse” ikke varte så veldig lenge…
Jeg var altså på kurs sammen med 5 hundekompiser og deres hunder på Gyllerboda i nærheten av Uppsala, hos Gunilla og Bengt. Jeg var selvsagt bare observatør; - Carmen er jo alt for liten til å gå på kurs. Men, siden mesteparten av kurset var teori, var det like nyttig for meg som for de andre. Jeg kunne jo få med meg tips om hva jeg kan gjøre underveis. Også fikk jeg en liten påminnelse om at Carmen ikke er mer enn en hund, tross alt. Og at jeg ikke må dulle med henne i sorgen over å ha mista Betty.

Carmen hadde ellers et par fantastiske dager på Gyllerboda - med masse mental og fysisk aktivisering. Gunilla og Bengt hadde nemlig en springer spaniel valp på 13 uker. De to valpene var jo jevnstore og lekte sammen hele kursoppholdet. De hadde det kjempefint på den store tomta, kunne rase rundt og jage hverandre, tygge pinner, ha bryteleker osv. Ellers fikk Carmen også hilse på en av de eldre hundene - en gammel golden tispe. Du verden for en annen reaksjon fra Carmen enn hun viste ovenfor medpassasjeren flaten Sara. Carmen hadde stor respekt for goldentispa og prøvde å innynde seg alt hun kunne.

Ellers opplevde Carmen også nye ting på denne turen. For første gang sov hun innestengt i bur hele natta. Første natta var hun faktisk ikke våken før nærmere 06, mens jeg måtte ut med henne natt nummer 2. Hun var også i bur periodevis på dagen (etter å ha lekt en times tid med springervalpen). Dette var hun jo ikke vant til fra før. Hun har bare vært innestengt i bilburet tidligere. Men, det gikk kjempefint. Hun var jo godt sliten etter all leken og sov godt i buret sitt.
Det var jo tredje gang jeg hørte Gunilla og Bengts ledelsesfilosofi med diverse praktiske eksempler. Veldig fascinerende tankegang. OG selvsagt imponerende å se f eks. Sporty bli helt rolig og ”tam” . Tror nok kanskje 4 av deltagerne er innstilt på å dra hjem og gjennomføre ”istiden”. For min del blir det mer hvordan og om jeg anvender filosofien på Carmen.
Det som slår meg, ikke bare med Gunilla og Bengt, men flere av de svenske oppdretterne, er deres fantastiske muligheter til å oppfostre valp på den måten de mener er best. Det er jo mange som er opptatt av dette med at en valp skal få lov å være valp. Gå litt rundt på egen hånd og oppdage verden. Ikke gå lange turer. Være sammen med andre hunder osv. MEN, det jeg hittil ikke har hørt noen komme med noen oppskrift på er hvordan en skal tilpasse alt dette til et liv i leilighet…
Hvis jeg ikke skal gå tur. Skal ikke bære på valpen i noen særlig grad. Skal være avslappa og ”likegyldig” , med andre ord, vi må befinne oss på et trygt sted. Ja, - da er det rett og slett helt umulig for meg sånn som jeg bor. Så, jeg må fire på noen av ”krava”. Jeg kan ikke klare å være helt avslappa, siden det er både biler, katter og barn i nærheten. Men, jeg prøver å kompensere for manglende egen eiendom ved å ta i bruk de store områdene med gressplener, hekker og parkeringsplasser som er rundt her jeg bor. Og det er relativt trygt. Sjelden med biler og få hunder. Men, jeg kan ikke bare slippe henne uten tilsyn. Så, jeg lar henne ha en line på slep og vandrer rundt sammen med henne. Eller jeg bærer/vi går et stykke inn i skogen. Og der kan jeg sette meg ned og hun kan vandre rundt helt på egen hånd. Og når det gjelder det med å være sammen med andre hunder, så er det selvsagt litt enklere å få til for dem som har flere. Men, jeg jobber med å finne lekekompiser til Carmen.








































lørdag 27. juni 2009

27.06.09 Første møte med skudd






Jeg hadde funnet ut på nettsiden til den lokale jegerforeningen at de hadde sin siste skyteøvelse før sommeren i dag - med hagle og rifle. Så, jeg dro av gårde etter å ha lest kart og veibeskrivelse. Jeg fikk nok noen undrende blikk da jeg kom kjørende langs skogsveien og parkerte - folk kjente meg jo ikke og lurte nok på hva jeg skulle. På vei inn i skogen begynte jeg for øvrig å lure på om jeg hadde gjort noe dumt, for det dundret jo ganske voldsomt av skuddene. Fra Carmen hørte jeg ingenting. Vel framme parkerte jeg bilen, og åpnet dørene. Igjen kom det en serie med kraftige skudd. Og den lille hunden min - hun viste ingen reaksjon i det hele tatt! Jeg tok henne med ut i skogen og vi gikk en liten runde. Fortsatt ingen reaksjon på skudd. Hvordan det er mulig? Jeg tror det har sammenheng med at Carmen har vokst opp på et kjøkken. Hun har vel hørt ”skudd” hele sitt liv. En kasserolle som har gått i gulvet, slamring med skapdører, lyden av oppvask osv. Tusen takk, Anita og Jørgen - for at dere har levert en så lydsterk valp!

Senere på dagen dro vi på besøk til Mona, som nettopp har flytta til Ås. Hun slapp løs Junior (5 år gammel hann labrador) og de to hundene fikk gå rundt på verandaen som de ville. Carmen syntes først at Junior var veldig stor og skummel. Men, ganske fort inviterte hun til lek og kontakt.

Dagen fortsatte med begivenheter for Carmen. Vi dro nemlig på sommerfest i Fredrikstad. 8 barn under skolealder, masse voksne, og 3 andre hunder! Jeg hadde tatt med kompost grindene til Carmen, og satte opp en innhegning for henne på gresset. Så fikk hun være helt trygg for barn og andre hunder, samtidig som hun fikk lukta på dem gjennom gjerdet. Og innimellom var et barn som gjerne ville hilse nærmere og da fikk barnet være inni bingen sammen med Carmen. Vi overnatta sammen med noen av gjestene. På morgenen gikk Carmen litt løs rundt i huset sammen med et par av barna. Det gikk kjempefint! Carmen har i løpet av sine to første uker hos meg truffet barn 4 ganger, så dette har vi jo fått trent på.


fredag 26. juni 2009

26.06.09 Carmen og toget

Ingen bilder denne dagen.

Ny type miljøtrening i dag. Jeg tok med Carmen til den gamle turløypa jeg brukte sammen med Betty. Den går langs jernbaneskinnene. Jeg satte meg ned på bakken et stykke bortover veien og satt der til 3 tog hadde passert. Klart at Carmen syntes det var litt skummelt. Men, hun var mindre redd en det Betty var som 15 måneder gammel.

I dag prøvde jeg for første gang kobbel på Carmen, Hun er jo vant med halsbånd, men kobbel var noe helt annet. Hun ville bite litt i det, men ellers gikk hun pent ved siden av meg.

torsdag 25. juni 2009

25.06.09 Carmen har svømt!

















Selv om Carmen er vokst opp med katt, er det jo noe annet å hilse på en fremmed katt! Var innom noen i dag som har 3 katter. En av dem var ute og gikk i hagen da vi kom, og Carmen fikk komme ut og hilse på. Det gikk kjempefint. Begge dyra var nysgjerrig på hverandre og kommuniserte fint. Da katten freste litt, var Carmen rask med å reagere ved å trekke seg litt tilbake. Men, hun ble verken redd eller opphissa. Hun oppførte seg helt eksemplarisk (gjør hun noen gang noe annet, egentlig?)

Carmen har tatt sine første svømmetak i dag! Vi dro nemlig til et ferskvann i Enebakk etter jobben. Det er jo så fryktelig varmt for tiden. Med både Selma og Betty var erfaringen min at de ikke ville i vann første sommeren. Hvis de ble satt uti kunne de jo svømme, det var ikke det. Men de gikk ikke frivillig i. Carmen, derimot, er jo som dere sikkert har skjønt, perfekt. Hun gråt litt på bredden da jeg vassa uti til knærne. Men, så la hun resolutt på svøm mot meg, og da gikk jeg på land igjen. Dette gjentok vi et par-tre ganger. Hun lekte også masse ved bredden av vannet, og henta opp noen av de pinnene jeg hadde lagt i vannkanten. Jeg synes det var et kjempefint første møte med vann!

Etterpå var det tid for dagens sosialisering. Dere har sikkert alt skjønt av bildene hva temaet var - kuer. Det er jo en hel haug av dem på beite like ved UMB (universitetet for mat og biovitenskap). Carmen har dermed hilst både på hest, forskjellige slags fugler, ku, katt og andre hunder i det siste.

Også har jeg jo helt glemt at hun fikk en bitteliten introduksjon til å gå spor i går. Jeg har altså kjøpt en nusselig sporsele til henne. Den er rød og ser vel mer ut som en singlett enn en sele. Uansett kommer den jo ganske raskt til å bli for liten. Sporet var rett og slett for-kuler som jeg la i mine fotspor et stykke bortover plenen i nærheten av blokka (et sted det sjelden går folk). Så tok jeg på henne selen og line og viste henne sporstart. Hun skjønte nok ikke helt poenget, men fant jo en del tørrfor!

Når det gjelder nærsøk (det høres kanskje voldsomt ut, men det er bare at jeg strør tørrfor utover gresset) har hun skjønt sammenhengen bedre. Hun er raskt med på notene når hun oppfatter at jeg skal strø tørrfor på bakken.








onsdag 24. juni 2009

24.06.09 Carmen og barna
















Lille Carmen våkner stort sett mellom 05.30 og 06.00 på morgenen, og da har jeg lufta henne rundt midnatt. Helt strålende synes jeg. Hun kan velge mellom å gå i buret sitt eller sove på madrassen hos meg, og hun gjør litt av hvert. Er mye i buret sitt også. Jeg kommer nok til å fortsette å ha døra åpen en stund til.

Dagens store miljøtrening var små barn. Jeg dro på besøk til ei venninne i Oslo med to barn under skolealder. Er veldig opptatt av at Carmen skal bli godt sosialisert på barn, for det så jeg var en mangel i Bettys sosialisering. Forholdene hos venninna mi var helt ideelle. Stor inngjerdet hage med gressplen, så barn og hund kunne være sammen uten å måtte være redd for trafikk el lign. Selvsagt var Carmen litt skeptisk til å begynne med. Og barna var litt pågående. Men, etter hvert gikk det seg til. Ungene mista litt av fokuset på valpen og da ble hun modigere. Til slutt inviterte hun til lek, løp og hoppa rundt, men uten å ”ta av” helt. Og ungene var kjempeflinke og stod rolig mens hun løp rundt. Så dro de litt om kapp med hageslangen. En veldig bra barneerfaring for Carmen. Tusen takk til Heidi, Martin og Jonas!

Vi fikk for øvrig med litt bytrening på kjøpet siden familien vi besøkte bor like ved T-banen. Flere ganger i timen kom en Tbane kjørende forbi, med sine karakteristiske lyder. Jeg vet at Betty, selv som unghund reagerte på slike lyder. Carmen? - Hun la knapt merke til det. Hun virker altså mer miljøsterk enn Betty samtidig som hun er mye mer lydhør for meg. For en fantastisk hund!!






















tirsdag 23. juni 2009

23.06.09 Nabolagets hunder


Nok en dag på jobben med Carmen med i bil. Virker som vi er i ferd med å få inn en bra rytme, med mye soving på formiddagen, ut i lunsjen og spise og gå på do. Og sove litt videre i bilen etter lunsj. Takket være Baby cal kan jeg ha god kontroll på henne uten å gå helt ned i bilen. Ser at hun sover masse og sammenhengende i løpet av formiddagen. Bilen står dessuten i full skygge hele dagen og det er fin temperatur hos henne.

Hadde et par opplevelser med nabolagets hunder på kvelden. Jeg kjenner jo både hunder og eiere som bor her i nærheten fra før, da jeg hadde Betty. Så, jeg bruker kjennskapen min til å vurdere hva Carmen og jeg skal gjøre i situasjoner med andre hunder.

Vi traff altså Ronja i går - en veldig flink, ung japansk spisshund. Eieren er en hyggelig ung dame som har kontroll på hunden sin. Hun sa til meg at den unge tispa hennes var fin med valper og det stolte jeg på. Det var hun også. Veldig tålmodig og interessert. Vi slapp de løs først, men det ble fort mer løping enn jeg kan ta sjansen på med Carmens unge ledd.

Dermed holdt eieren Ronja og Carmen løp rundt og inviterte til lek. Carmen veier faktisk MER enn Ronja. Veldig hyggelig møte og fint for Carmen med positive møter med artsfrender, også andre raser. Like etterpå fikk jeg se den digre St Bernhardshunden som jeg alltid unngikk med Betty. Og da gikk vi en liten omvei, for den har jeg ikke lyst til å ”utsette” Carmen for.

mandag 22. juni 2009

22.06.09 Fugletitting på UMB







Dagen da jeg begynte på jobb igjen etter valpeferien. Jeg parkerte bilen i skyggen og flytta den til en ny skygge litt før lunsj. Installerte baby cal for å følge med, men det viste seg at det var noe dårlige batterier så jeg hadde ikke helt kontakt. Det ble derfor litt løping ned til bilen for å sjekke henne.

Som på hytta sov hun godt på formiddagen.

I lunsjen satt de fleste ute og spiste i det pene været. Og Carmen fikk selvsagt en del oppmerksomhet. Jeg satt med henne på fanget og spiste og hun oppførte seg fint uten å stjele noe mat fra meg.

Diverse lufting gikk greit på plenene rundt kontoret.

På kvelden kjørte jeg bort på UMB (den gamle landbrukshøyskolen). Det er jo diverse dyr på beite der. Vi fant bare geitene i dag, til gjengjeld var jo det en stor opplevelse for Carmen. Ikke vært å være sosialisert på noe så sært som geiter allerede!

Ellers er det jo både kuer, griser og hester der, så det får vi ta en annen dag.
Etter geiteopplevelsen dro vi til andedammen. Tenk hvis jeg hadde hatt med meg fotograf dit. Carmen var ganske så fryktløs når det gjaldt vannet. Mye mer frempå enn de andre to labradorene jeg har hatt var da de var så små. Jeg tok av meg skoa og vassa så vidt uti, og hun hoppa og byksa ut i vannet, så det nådde henne til magen!

Ellers lot hun ender og andunger være i fred, viste ikke noen stor interesse for dem.
Jeg lar henne gå løs mest mulig. Prøver å få henne til å følge meg, gir henne alltid godbit når hun er ved min venstre side. Vi har altså enda ikke begynt med kobbel-trening.

På kvelden møtte vi på en far som var ute og gikk med den lille sønnen sin, tipper han var ca 1,5 år gammel. Kunne ikke snakke med dem, for de beherska ikke norsk. Carmen syntes den lille gutten var skummel. Men, vi brukte litt tid der på gressplenen. Jeg strødde godbiter utover, nærmere og nærmere gutten. Og selv om halen til Carmen var temmelig lav, turte hun etter hvert å slikke litt på den lille barnehånda.