fredag 31. desember 2010

31.12 Et fantastisk år!




Tar med et par bilder av Carmen og "bestevenninnen" Emma.

Carmen og jeg var invitert på Nyttårsfeiring i Sarpsborg i kveld. Huset fullt av mange folk og også en tibetansk terrier tispe.

På forhånd var jeg spent på hvordan Carmen ville takle alle disse fremmede menneskene. Og en fremmed hund. Og også hvordan det ville gå med rakettene. Forrige nyttårsaften var hun jo i kjelleren på et parkeringshus sammen med Golden Emma.

Vi ankom litt før resten av gjestene, så Carmen fikk bli installert i buret sitt på et soverom. Dermed kunne vi ta hilsinga litt mer kontrollert. Da Nellie, den tibetanske terrieren ankom, ble det først ”full los” fra Carmen i buret. Ugreit å sitte innesperre og hilse, så hun fikk komme ut, og da var det selvsagt helt greit.

Under middagen fikk Carmen fortsatt være i bur, og hun var helt fredelig. Middagen var for øvrig helt fantastisk. 5 retters og beste maten jeg har spist på virkelig lenge! Tusen takk til vertskapet!!

Så fikk Carmen komme ut av buret sitt, da, og holde seg ved bena mine. Det gikk ganske så greit. Hun og Nellie hadde nok hatt mest lyst til å rase rundt og leke, noe de selvsagt ikke kunne få lov til inne. Etter hvert lå de to firbente flatsides og var helt rolige.

Suveren trening for Carmen, og denne ”testen” bestod hun med glans.

Så var det fyrverkeriet, da. Det gikk virkelig over all forventning. Jeg putta Carmen i bur igjen, med et pledd over buret, og satte meg til å lese i nærheten i den verste perioden rundt midnatt. Hun bare la seg til å sove, og brød seg ikke det grann om smell og hvin. Supert! Da vet jeg det!

Etter en særdeles vellykket og trivelig kveld bar ferden tilbake til Ås.

--------------------

Litt refleksjoner hører jo hjemme på en sånn dag; - hvordan har nå 2010 vært? I fjor på disse tider skrev jeg at 2009 var det beste året jeg hadde hatt på godt over 10 år, og 2010 - ja det ble faktisk ENDA bedre. Etter desember 2008 har livet bare blitt bedre og bedre!

Jeg stortrives her jeg bor; - et veldig bra kjøp jeg gjorde høsten 2009. Fin kåk og trivelige naboer. Og jobben - både med kollegaer og arbeidsinnhold - er helt topp, og dessuten bare noen få km unna. Ser ikke for meg å bytte bort verken bolig eller jobb i overskuelig framtid.

Det har vært et veldig sosialt år, med masse venner og treningskompiser. Og samvær med familien. Har hatt det privilegiet å få bli bedre kjent med tantebarna mine - noe jeg ikke hadde mulighet til i årene før 2009. Tradisjonen jeg har innført med å ta dem med på opplevelser istedenfor å gi dem bursdagspresanger, har vært en stor suksess - til glede både for barna og for meg.

Også Carmen, da. Det har vært et helt eventyrlig år med Carmen. Vi debuterte på B prøve - altså jaktprøve for retrievere i høst, - i begynnerklassen. Og slo til med førstepremie på de to prøvene vi starta på i august. På workingtesten på Dikemark i våres fikk hun 79/100 poeng, med 0 på en post. Dessuten gjorde hun braksuksess i avdeling Østfold, med både å vinne Blåbærklassen i Jaktcupen, bli klubbmester og dessuten vinne avdelingens Workingtest (91/100 poeng).

Så har jo Carmen fått prøvd seg som ordentlig jakthund. To små andejakter i Norge og en diger fasanjakt i Sverige. Hun hentet varmt vilt uten det minste problem, og også skadeskutt fugl. Dessuten var hun rolig og tyst, - kanskje det viktigste av alt….

Og vi har vært på mange fine kurs. Først og fremst hos oppdretter i Enköping hele våren. Videre har vi vært så heldige å få være på kurs hos Åse og Heidi og på rekruttlag hos Åse; - aktiviteter som foregikk fra februar til oktober. Det ble altså en del turer til Nordkisa også i året som gikk.

Vi har også fått med oss kurs med Asbjørn Kristiansen, med iren Keith Mathews og noen kurs i Sverige - Jens Palmquist og Håkan Johansson/Karina Selén.

Masse kompetanseheving - ikke minst for den tobente.

Ellers har det vært et aktivt år i avdeling Østfold, hvor jeg er sekretær i jaktkomiteen. Det er moro å se at vi som komité har blitt veldig proffe etter hvert. Jaktprøva vi arrangerte i høst var en stor suksess, blant annet med stor deltagelse fra klubbens egne medlemmer. Og jammen har vi så vidt kommet i gang med kursvirksomhet også - noe jeg ser for meg skal bli en jevnlig aktivitet etter hvert. Lærerikt å ha folk på kurs!

Det er flott å tilhøre en avdeling med mange gode venner/treningskompiser. Bra nettverk å ha og godt å være ”midt i” det hele.

------

Om jeg har noen nyttårsforsetter? Ikke annet enn å fortsette å ha det bra; noe som ikke er vanskelig med et liv fylt av trygghet og frihet! Og med fantastiske Carmen.

Til slutt - jeg ønsker alle trivelige blogglesere et riktig godt, fredelig og fremgangsrikt Nytt År, og takk for at dere har fulgt Carmen i året som har gått!


torsdag 30. desember 2010

30.12 Fri ved fot

Carmen og jeg tok turen til den gamle joggeløypa vår i dag. Flotte forhold med en måka skogsvei. Og faktisk møtte vi ikke en levende sjel den timen vi var ute.

Siden veien er bilfri og trygg fikk Carmen gå fri ved fot og ikke fot i bånd. Hun var kjempeflink, rett og slett.

Også la vi inn noen små øvelser med fremmadsending. Jeg la igjen en dummy og sendte henne tilbake dit vi kom fra. En god stund siden siste tøypose.trening; - greit ikke å ruste helt i løpet av vinteren.


onsdag 29. desember 2010

29.12 Ny skitur - og gjerdehopp


Nytt familieselskap i dag - siden tantebarnet mitt har bursdag i romjula. Siden det å sitte i bur en kveld, med til dels litt for nysgjerrige barn på utsiden av buret ikke er det beste for Carmen å gjøre en kveld, ble hun lånt bort som trekkhund på skitur. Hun fikk være med flokken til Kari mens jeg var i selskap.

I følge Kari fungerte Carmen litt bedre som trekkhund i dag enn forrige gang.

Tusen takk, Kari!


Bildet er fra skituren her om dagen - Carmen omfavner venninne Emma.


For øvrig var Carmen full av forventning og veldig glad da jeg kom for å levere henne. Den fine bilporten hos Kari, - den er vel ca 110 cm høy - den syntes Carmen bare var et passelig hinder å forsere. Mens jeg gikk mot gangporten ved siden av, observerte jeg liksom en svart skygge i sidesynet. Det var Carmen som uten noe som helst besvær og nærmest uten tilsprang svevde over porten, med en 30 cm klaring.

At den hunden er et naturtalent for å hoppe er det ingen tvil om. Jeg er ikke så veldig bekymra for framtidige sauegjerder på jaktprøver. MEN, jeg er litt mer bekymra for inngjerdinger som er ment å holde henne utenfor eller innefor, Det er klart at det 90 cm gjerdet som er rundt tomta mi hjemme, bare er et helt symbolsk skille. En slags mental sperre, som hun utmerket godt kan hoppe over hvis hun vil.

tirsdag 28. desember 2010

28.12 Skogtur

Heldige meg som har en venninne like ved, som også er labradoreier - og som liker å gå tur i skogen. Og som verken går seg bort eller er mørkredd - thihi!

Carmen og jeg ble altså med på 1,5 times skogsrunde i kveld - med hodelykt. Foreløpig er det såpass lite snø her på Ås at de i liten grad har kjørt opp skiløyper. Dermed er det mulig å gå mer i skogen enn det ville vært OM det hadde vært skiløyper. Det er jo ikke så populært å tråkke i stykker dem med egne ben og hundenes.

Ellers gikk vi visst litt i områder aldeles uten løyper også. De to hundene oppførte seg kjempefint. De fikk gå noe i bånd og noe løs. I bånd gikk Carmen enten fot eller bak.

Nok en gang slår det meg hvor utrolig begeistra Carmen er over å få være sammen med andre hunder. Og også gamle Silba så ut som hun trivdes i Carmens selskap.

Og potesokkene til Carmen? Ja, de satt på hele turen.

Takk for kjempefin tur, Eva!


mandag 27. desember 2010

27.12 Tilbake til Ås


Ja, etter noen fine og fredfylte dager på hytta gikk turen i dag tilbake til Ås. Helt greit det også - å være tilbake hos induksjonskomfyren og oppvaskmaskinen igjen. Ikke var det så aller verst temperatur i kåken heller.

Godt å fylle mørketiden med mye lys; - juletre, diverse stjerner, staker og slynger bidrar til det.

Ellers syntes visst Carmen det var helt greit å tilbringe kvelden i sofaen foran TVen, etter en ettermiddagstur.


søndag 26. desember 2010

26.12 Andre juledag og skitur










Skitur i dag - ja, ikke for meg, da, men for Carmen. Hun fikk være med Kari og flokken på et frossent vann. Jeg stod klar med kamera i ”målområdet”.

Carmen hadde visst rast av gårde i starten, men holdt ikke så godt hele turen. Og var ikke noen stor trekkhund å skryte av i sluttfasen. Men, nå skal det sies at hun jo ikke er så godt trent nå heller, det begynner å bli lenge siden de faste sykkelturene.

Siste kveld på hytta i denne omgang.

lørdag 25. desember 2010

25.12 Første juledag








Nok en deilig hyttedag. Og pent vær i dag også, så det ble fotografering på jordet. Carmen fikk rase litt rundt først, før vi gikk turen vår.

Og på kvelden ble det nok et familieselskap og bur på Carmen. Litt for voldsomt med tre små barn - blir for mye for meg å passe på fire individer, liksom.

For øvrig er det tydelig at Carmen gjenkjenner eldstejenta som har vært på overnattingsbesøk hos meg noen ganger. Veldig hyggelig at hun og Carmen har funnet tonen.

fredag 24. desember 2010

24.12 Julaften





Deilig med fri og sove lenge. Og våkne opp til en klar og kald dag. Lang frokost, fyr i ovnen. Og så ut med Carmen. Hun fikk først lov å rase rundt på jordet. Der var det tydeligvis så ufattelig mange spennende lukter at hun ble helt opphengt i spor. En flott anledning til å trene stopp - noe hun gjorde veldig bra.

Så en times tur i et folketomt og fredelig julelandskap. Greit å få ut litt energi før kveldens familiesamling.

Med både ikke-hundevant katt og 3 barn under 10 år fant jeg ut at det beste for Carmen var å få ligge i buret sitt. Hun sov fredelig og rolig - ikke så mye som en lyd fra henne mens vi tobente koste oss med mat og julegaver.

torsdag 23. desember 2010

23.12 Lille julaften og hyttetur











Så var dagen kommet for å pakke bilen full og begi seg av gårde til den flotte familiehytta vår. Med høstens ansiktsløftninger er det nå både WC, dusj og vaskemaskin, - og altså offentlig vann og kloakk. Dessuten et anneks under oppføring, - så det blir enda flere sengeplasser.

Carmen var intet mindre enn overlykkelig over å bli sluppet ut av bilen. Hun spant rundt hytteveggene, - det så ut som hun satte på et enda høyere gir enn de allerede høye girene hun har.

Det tok litt tid å få opp varmen inne, - ikke så rart med 15 minus ute og en hytte som ikke har vært varma opp før nå.






onsdag 22. desember 2010

22.12 Kuldegrader og mørke


Brrrrrrrrrrr! Nå har det faktisk vært kuldegrader siden midten av november. Og til dels flere enn 10 av dem. I dag var det minus 22 da jeg stod opp.

Også er det jo mørkt de timene en ikke er på jobb. MEN natt til i dag nådde jorda det punktet av sin bane rundt sola hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola. Vi har hatt vår mørkeste dag, folkens. Fra i dag går vi mot lysere tider - johoooooooooooo!

Carmen var en tur på tredemølla igjen i kveld. Holdt på ca 20 minutter, og var vel oppe i ca 10 km/t. Dette var første gang jeg så at hun i korte perioder utelukkende var opptatt av å være i bevegelse, altså uten å være så fokusert på godbiten. Jeg prøver jo å være litt nøye med når jeg belønner henne. Det er mest belønning når hun holder seg midt på båndet, har blikket framover (ikke på meg), og ikke glefser etter godbiten.

Og alt dette begynner vel å falle på plass hos henne, pluss at hun nok begynner å like rett og slett det å kunne bevege seg. Noen egentlig traving er det ikke snakk om foreløpig, bare veldig rask gange.


tirsdag 21. desember 2010

21.12 Påkledning


Med 18 minusgrader er det litt påkledning som skal til for at Carmen og jeg skal bli klar for å gå tur. Som ofte før vinterstid lurer jeg på HVOR mye tid jeg egentlig bruker på å kle av og på meg de klærne jeg må ha ekstra om vinteren. Sikkert like bra jeg ikke vet - er redd det er et deprimerende svar på dette.

mandag 20. desember 2010

20.12 Tur igjen


Ja, vi er i årstiden for turer. Kle på hunden og seg selv og begi seg på vandring. Det positive med det er at det blir veldig mye fottrening. Jeg ser at Carmen går mye bedre fot når vi kommer inn i rytmen med disse turene. Så, det er en fornuftig treningsform, faktisk. Blir liksom aldri for mye fot, og en blir aldri ferdig med å trene det….

søndag 19. desember 2010

19.12 Trasstrening

Vi retrieverfolk er vel litt mer enn middels interessert i jakttrening, noen av oss. Og i dag lot vi oss ikke stoppe av verken 11 minusgrader eller vind.

Vi kledde på oss selv og hundene, så vi fikk bevegelsesproblemer noen og en hver. Gav oss ut på et frossent vann og trente fremadsending til områder og markeringer.

Markeringer viste seg å være veldig vanskelig for hundene, faktisk. Antar det skyldtes at de fikk dårligere dybdebedømming av det veldig hvite landskapet. Og videre at de hadde vanskelige vitringsforhold når de først kom fram til området apporten hadde landa i.

Jeg var veldig fornøyd med at Carmen adlød så bra stoppsignal. Dette er noe hun har blitt vesentlig flinkere til nå på senhøstes. Ser at jeg får igjen for å ha trent en del på det, og det er jo moro!


lørdag 18. desember 2010

18.12 Nøtteknekkern


En sjelden gang hender det jeg driver med noe som ikke er hunderelatert. Og denne helgen var virkelig et eksempel i så måte.

På morgenkvisten plukka jeg opp tantebarnet mitt på 10 år, som kom med buss til Ås. Carmen ble plassert hos nabo/venninne for dagen, og 10-åringen og jeg dro av gårde på Oslo-tur.

Vi skulle altså i Operaen, på Nøtteknekkeren. Først fikk vi med oss en omvisning, og så selve forestillingen, da. En fantastisk opplevelse, med flott musikk, dans og kostymer. Og en flott oppladning til jula, med feststemte, pynta mennesker og den vakre Opera-bygningen.

Og veldig moro å være der med tantebarnet - et flott minne å ta med seg for oss begge to.

Hjemme igjen koste jeg meg med å observere det herlige samspillet mellom barn og hund. Carmen, som er litt skeptisk til barn, gjenkjenner tydelig tantebarnet mitt. Og jeg tror Carmen ser på henne som en slags lekekompis - noe annet enn det jeg er. Som ved tidligere besøk fikk Carmen søke og apportere det pusete rosa penalet til 10-åringen. Og Carmen fikk også løpe ved siden av henne på tur rundt i nabolaget.


fredag 17. desember 2010

17.12 Rabiesvaksinering


Carmen liker seg IKKE på veterinærkontoret, stakkar. I kveld var det tid for revaksinering mot Rabies. Det var tydelig i det øyeblikk hun kom inn på venterommet at hun ble veldig stressa; - bjeffa så fort hun hørte en lyd fra undersøkelsesrommet. Vel inne på undersøkelsesrommet lot hun seg for så vidt bestikke med godbiter, men syntes det var dritekkelt å være oppe på bordet, og bli holdt fast.

Så hjalp det jo ikke akkurat på at personalet bestod av en åpenbart veldig fersk dyrlege og et ”barn” av en assistent. Sistnevnte var sikkert veldig glad i dyr og alt det der, men akk så uprofesjonell i håndteringen av en redd hund.

Hm. Tanken var liksom å oppsøke en klinikk istedenfor å sette sprøyta sjøl, - nettopp for å forsøke å få til noe læring på det å tolerere et veterinærkontor. En vet jo aldri når en kan komme i en situasjon hvor hunden bare MÅ inn til undersøkelse. Men, dette ble ingen god opplevelse verken for hunden eller meg.

Før jeg skulle gå sa dyrlegen med bekymret stemme at hun lurte på hvordan det skulle gå når Carmen kom for å få tatt blodprøve. Da går vi nok til en annen klinikk, sa jeg - hvor Carmen kjenner de som jobber der.

Jeg har aldri opplevd før å ha en hund som er livredd veterinærkontor. På tross av at Carmen er den eneste hunden jeg bevisst har trent på det. Tok henne med diverse ganger da hun var valp i fm at jeg kjøpte for eller bare veide henne.

Vel, jeg har en plan om hvor jeg skal gå, og hvordan vi skal gjøre det i fm blodprøve i april…




torsdag 16. desember 2010

16.12 Ut på tur


Væromslag i dag, faktisk så vidt plussgrader på et tidspunkt. Også kom det mer av det hvite greiene som kjennetegner årstida.

Alle som kjenner meg vet at jeg ikke er noe vintermenneske. Men, denne vinteren går unna i et rasende tempo, merker jeg. For det første har det vært stappfullt med hundeaktiviteter, helt inn i desember. Til sammen med juleforberedelser, mye sosialt med venner og travle dager på jobb har det gjort at det nå er en drøy uke til julaften uten at jeg helt vet hvor tida har blitt av. Selv om jo fakta er at det har vært kaldt og snø i over en måned her på Ås.

For det andre kommer også nyåret til å gå fort unna, siden det også da er mye på agendaen, både knytta til hund og annet.

Også lærte jeg jo et lurt triks av Christine her forrige vinter - med å telle ned til første mars. Så, da teller jeg i første omgang ned til første januar. Og som nevnt har ikke det vært noe problem takket være masse bra ”program” i november og desember, både med Carmen og med venner.

Og når vi kommer til nyttår er det å telle ned to travle måneder, som jeg vet januar og februar kommer til å bli. Dette går fint :-D

Carmen og jeg gikk en gå-pent-tur på ettermiddagen. Rask gange og ingen aksept for å gå for langt foran meg. Det er jo dette vi skal bruke vinteren på.

onsdag 15. desember 2010

15.12 Senteret


Tid for tredemølle igjen. Denne gangen holdt vi på i over 20 minutter, og både øka og minska tempoet.

Jeg prøvde å være litt nøyere enn tidligere på hvordan jeg gav henne godbiter. Belønna at hun løp midt på båndet og ikke vred seg over mot meg (og godbitene). Skrøt masse av henne innimellom godbitene, og ikke bare fora på. Forsøkte å belønne sivilisert atferd, altså at hun ikke skulle nærmest glefse etter Frolicen.



tirsdag 14. desember 2010

14.12 Fleecesokker




Tenk i dag kom de i posten - fleecesokkene fra USA. Dermed fikk Carmen prøvekjørt dem, selv om det ikke var noen ekstremtemperatur i dag. Potene holdt seg så varme og fine, atte!

Uansett - vi gikk en times tur langs jernbanen i dag. Med helgen friskt i minne var det fot, fot og mer fot som gjaldt. Må visste begynne å bli skikkelig streng på dette, og gjøre veldig mye av det. Ikke så mye annet jeg får gjort heller i løpet av vinteren, så da er jo agendaen grei et par måneders tid….

mandag 13. desember 2010

13.12 På besøk hos Bettys søster




I går kveld, etter Mock Trial, reiste jeg videre til Smedjebacken, på besøk til de som har Bettys søster Daisy. Etter at jeg tok med meg en ”ekstra” valp den gangen jeg henta Betty (så de skulle slippe å kjøre hele veien til Kristianstad), så har jeg holdt kontakten med dem.

Som sist gang jeg var der, var det veldig merkelig å hilse på Daisy. De var veldig like hun og Betty - både i utseende og atferd, da de var yngre. Og jeg innbiller meg at Betty ville ha vært omtrent sånn som Daisy er, om Betty hadde fått leve og vært frisk.

Carmen stortrivdes. Spesielt gøy var det å se når far i huset, Lars, tok med seg hele flokken - med deres egne to hunder (Daisy og Nisse) og Carmen ut på tur. Hun fulgte ham jo uten problemer, siden hun straks forstod at han var sjefen. Og han fortalte at hun gikk fot med ham sammen med de andre to, og at hun straks kom når han ropte på henne når de var løs.

Ellers var nok Carmens favoritt Daisy, og de to fikk liksom aldri nok av å nusse og småbite på hverandre. Ville gjerne fortsette leken når de kom inn, selv om de jo ikke kunne få lov til det.

Ja, jeg VET det Carmen - du ønsker deg en hund til. Det gjør jeg også, - du må bare bli litt mer voksen først!!

Kjempetrivelig å besøke Gunnell og Lars - tusen takk for gjestfriheten! Både praktiske og veldig hyggelig med bredt og godt nettverk i Sverige!!

Etter en lang og god frokost gikk ferden vestover igjen. På vinterføret tok turen ca 7 timer, og som vanlig misunte jeg Carmen som lå og sov i buret sitt. Godt å komme hjem etter en veldig vellykket helg!


søndag 12. desember 2010

12.12 Thorsvi Gyllene Anden - Mock Trial













Kennelkonkurranse i dag i bitende kulde. Det var minus 11 grader og vind, fra en skyfri himmel. Merket at jeg ble litt stressa over at Carmen skulle fryse, - og det virka nok ikke akkurat bra inn på roen på ekvipasjen. Hun skalv og hutra, løfta på bena og viste alle tegn på å fryse.

Dermed var det på med dekken, så lenge vi ikke var i konkurranse. Og i en hver pause ble hun lagt i Jervenhiet sitt. Det siste pådro seg for øvrig enorm oppmerksomhet fra svenskene - de hadde visst aldri sett maken.

Konkurransen med de 17 ekvipasjene var altså organisert som en Mock Trial - med 4 hunder av gangen som var under bedømmelse. Så ble det kjørt to runder og alle fikk to apporter på hver runde. Vi stod på linje, gikk sakte fot, stoppa når vi så skytteren gjøre seg klar og fikk enkeltmarkeringer ut på det hvite snødekte jordet.

Carmen var veldig ivrig. Tyst og stadig, men alt for langt fram; - gikk altså ikke bra nok fot. Hun markerte veldig bra og henta enkelt de første tre apportene. Så var det den fjerde, da. Den måtte hun lete etter. Det som var bra var at hun var særdeles dirigerbar. Du verden - hun stoppa kjempefint, opptil flere ganger. Lot seg dirigere sideveis, bakover og lot seg stoppe på vei hjem.

Etter å ha adlydd 4-5 signaler, kalte jeg henne hjem. Ville ikke ødelegge hennes tillit til meg.

Status rent bortsett fra at hun ikke kom til finalen? Vi må hjem og trene fot, fot og mer fot. Videre har all treningen på stopp i det siste virkelig ført frem. Det ser ut som hun har forstått at jeg stopper henne for å hjelpe videre. Helt suverent at hun adlyder den kommandoen . Det er jo virkelig nøkkelen til å komme videre.

Fem ekvipasjer kom til finalen og plasseringen ble som følger

1) Mocca (Glenburgie) ført av Åsa Eckerrot
2) Alliz (Glenallachie) ført av Katarina Troedsson - de ble også Gun's Choice
3) Extra (Glenlossie) ført av Ellis Larsson
4) Skye (Miltonduff) ført av med Anne-Marie Berger
5) Speys (Glen Spey) ført av Anita Norrblom

Det berømte G2-kullet tok altså de tre første plassene, og Åsa, fjorårets vinner, stakk av med seieren.