tirsdag 31. mai 2016

30.05 Avsprengningsfraktur i tåa


Det er over 2 måneder siden Petra skada seg på tur og ble halt. Den gangen ble det konstatert brist i en tå. I tiden som fulgte fikk hun låsninger i nakken, og dessuten senebetennelse i håndleddet som et resultat av at hun feilbelasta bena/ryggen. Hun var flere ganger til kiropraktor og etter fire behandlinger ble hun friskmeldt i nakken. Og parallelt med dette ble hun bedre i poten

I en periode virka poten fin. Jeg undersøker henne ved å klemme sidelengs på poten. I starten trakk hun kjapt til seg poten, etterhvert kunne jeg fortsatt se en merkbar forskjell på de to potene, men hun trakk ikke lenger til seg poten. På slutten kunne jeg konstatere at hun kun hadde en nesten umerkelig smertereaksjon på håndteringen. Men etter en sykkeltur på asfalt for snart to uker siden ble hun igjen halt. Så jeg bestilte time på klinikken, og i dag var det altså tid for røntgenbilde.

Dessverre ser det ut til at en bruddskade hun må ha fått for to måneder siden fortsatt ikke er leget. Og da er det ikke snakk om den tidligere påviste bristen i en rørknokkel, men en såkalt avsprengningsfraktur på den midterste tåa. Det er altså en liten bit som har løsnet fra knokkelen. Og den har nok vært sånn fra start, men ikke blitt oppdaga tidligere. Det kan nok også hende at utseendet på skaden på røntgen har forandra seg ettersom ukene har gått.

Uansett, veterinæren mente det ikke var noe kirurgisk å gjøre med mindre en går drastisk til verks og amputerer tåa. Ikke så mye annet å gjøre enn å vente og se, og håpe det gror sammen. Og unngå det som er tøffest påkjenning, nemlig sykkeltur. Heller satse på svømming...

Det er fryktelig upraktisk ikke å kunne sykle med Petra. Sykling er en effektiv måte å få trimma to hunder på. Med mindre trim blir Petra mer intens og legger dessuten på seg om hun får like mye mat. Jeg prøvde å gi henne mindre mat i starten etter at hun var skada - og da ble hun temmelig hysterisk av sult. Epilepsi-medisinen gjør henne jo mer sulten....

Med min evne til å bekymre meg ser jeg veldig svart på det hele. Petra har allerede en alvorlig diagnose, hun trenger ikke flere kroniske plager! Det virker litt håpløst med en sånn vond tå, som kan risikere å bli bedre og verre i lang tid. Og hvor det kan bli snakk om tåamputasjon. Vil jeg virkelig utsette Petra for noe sånt? Vil jeg utsette meg selv for noe sånt...?

Nei, det tror jeg faktisk ikke! Så, jeg får håpe det ikke kommer til et sånt type valg....


26-29.05 Agria-cup på Tullgarn slott

Bilder og tekst kommer.

24.05 Jaktcup Post 4



Dagens tema på jaktcup var utsending. Som vanlig gikk det bedre med Petra enn med Carmen.

Jeg gikk først med Carmen. Vi var fire på linje og hundene fikk hvert sitt punkt vi skulle sende tilbake til. Carmen gikk litt skjevt og tok dermed feil apport, dessverre.

Lille Petra løste oppgaven fint. Hun fikk et par trekk for ikke helt perfekt fot, men fulgte meg fint, var helt stødig i utsendingen og hadde fin hjemkomst og avlevering - 18 poeng, altså.

Dommernes favoritter på dagens post var Katrine Sissener med Eira i Multe, Jorunn Thorsen med Mira i Jordbær og Maria Opstad med Saga i Blåbær.


mandag 23. mai 2016

23.05 Petra på alene-trening



Det ble sykkeltur på Carmen i dag - og deretter litt jakttrening på Petra. Fot inn i skogen og så litt pirk på dirigering - forskjell på ut og til siden. Noen dobbeltmarkeringer før vi gikk fot tilbake til bilen.


22.05 Vilt-trening med ungdommene




Carmens tur igår, Petras tur idag. Vi var to stk som møttes ved et myrtjern i lett regnvær, med fire ender og en kanin. Vi skal jo tross alt starte i AK...

Vi begynte med å legge ut et felt hvor hundene fikk gå feltet annenhver gang. Begge var motivert og fant alle viltene. Petra var superintens i søket, men hadde tendens til nøling i opptaket og noe dårlig grep.

Så gikk vi over til å bruke vannet. La igjen endene på den andre siden og sendte hundene annenhver gang over vannet. Idag svømte Petra veldig fint, og fort gikk det også.

Etter at de altså hadde vært over noen ganger introduserte vi en oppgave til. La ut kanin, men sendte først en hund over vannet. Jeg satte opp Petra med front mot meg og sendte henne ut over vann, noe hun klarte fint.


Vi var veldig fornøyd med treningen. Men, det var ikke noe fotovær, så det ble bare et par bilder med mobilen. 



21.05 Dobbel lagtrening





































Petra fikk være hjemme idag mens jeg dro avgårde med Carmen.

Det nærmer seg Agria-cup, og i dag hadde vi en kjempefin trening med begge lagene i Drammen. Vi delte oss opp i de to lagene og lagde oppgaver for hverandre.

Carmen klarte sine markeringer bra, men jeg var litt dårlig på å hjelpe henne på en av oppgavene. Dirigeringen klarte hun igrunn også greit.

Helt på slutten hadde vi markeringer på linje og når hun skulle ut på den ytterste lette hun i riktig område for så å skjære ut til venstre, tydelig at hun hadde ferten av noe. Hun rulla seg på det, og så plukka hun opp noe rester av et digert bein (elg?) og kom hjem og avleverte. Det skal i hvert fall Carmen ha - hun kommer hjem med det hun finner.


Hjemme igjen kunne flokken glede seg over middagsgjest og hyggelig besøk. Og selv om Petra ikke hadde opplevd stort i løpet av dagen, var hun faktisk flink til å være rolig inne. Begynner vel å bli litt voksen, den lille gule....



søndag 22. mai 2016

20.05 Hundetrening og fest





Det er hyggelig å få invitasjon til hundetrening og påfølgende fest, særlig når det foregår i sykkelavstand hjemmefra.

Jeg dro altså avgårde på sykkel med begge hundene i springer. Med på lasset var to ender, skift av tøy og hundenes kveldsmat.

Vi begynte med trening, og dagens agenda var å skille på utsignal og sidesignal. Vi begynte med å gjøre kjent to områder ved å kaste markeringer på disse to stedene. Da områdene var gjort kjent fikk hundene doble oppgaver. Etterhvert la vi ut skjult på det ene stedet og påvirka det andre. Sendte hunden til det ukjente området ved å bruke ut-kommandoen, altså når de satt med front mot oss.

Synes Petra klarte seg bra på det tekniske og hun hadde fine avleveringer.

Vi ble akkurat ferdig med trening før det verste regnværet satte inn. Godt å komme i hus, skifte til tørre klær og kose oss med reker.

Det ble veldig sent før jeg begav meg på hjemvei, denne gangen med en kanin på lasset i tillegg til alt annet jeg drassa på, - fortsatt på sykel.


Det ble jo noen km på asfalt, noe som viste seg ikke var så bra for Petras pote. Dessverre har hun begynt å halte litt igjen, - æsj! Ser ut som det fortsatt er “noe” som plager henne i den venstre poten. Ikke godt å vite hva jeg skal gjøre nå - følge opp hos kiropraktor eller ta en ny runde med røntgen av poten....



18.05 Petra hos nevrolog, kiropraktor og "husdyrlege"








Dagens bilder er av sakuratreet mitt som altså blomstrer om dagen.

Petra hadde avtale på smådyrklinkken i Oslo idag - hun skulle få tatt blodprøve og jeg skulle levere skjema til nevrologen sånn at vi kan få søkt om ny dispensasjon fra dopingregelverket.

Vi ble sittende og vente en halvtime på avtalen vi hadde kl 09, og det viste seg etterhvert at nevrologen var syk. En dyrepleier med tre dyrepleierstudenter skulle ta seg av blodprøvetakingen. Klok av skade gav jeg beskjed om at de ikke måtte barbere Petra, siden hun har lett for å få hudirritasjon etter barbering.

Det gikk som vanlig veldig fint å få undersøkt Petra og ta blodprøve. Hun er en drømmepasient!

Når jeg først var på Adamstua benytta jeg meg av anledningen til å handle vaksine til hundene på veterinærapoteket Veso, - det har jo blitt så fryktelig dyrt å få tilsendt et par vaksiner.

På ettermiddagen måtte jeg igjen avspasere, denne gangen til ny runde hos kiropraktoren. Petra var fin i nakken, heldigvis og ble friskmeldt, siden hun ikke så ut til å ha vondt noe sted.


På slutten av dagen fikk både Carmen og Petra vaksine av husdyrlegen, en kollega av meg. Jeg synes det er greit å slippe å stikke i mine egne hunder.

17.05 Nasjonaldagen i kjent stil
























17. mai er vi så glad i... Vel, først og fremst barnas dag. Og for den som ikke har barn, er det fort å tenke tilbake på egen barndom. Min var i Japan, og feiring av 17. mai i Norge og i voksen alder har liksom aldri nådd opp til barndommens 17 mai i Japan.

Tradisjonen tro ble nasjonaldagen feira i “skogsbunad” med treningskompiser og hundetrening. Som vanlig var det spennende å begi seg ut på kjøretur og forsøke å bomme på alle lokale arrangement langs reiseruta. Med unntak av litt venting på de siste restene av et syttende mai tog i Hobøl, gikk kjøreturen greit.


Carmen var med som selskapsdame ut på myra, men det var Petra som fikk trening i dag. Vi trente på kjente områder og også sending over vann. Dessuten fikk de prøvd seg på en øvelse med å gå lenger og lenger ut på vann ved at det ble kasta en dummy foran dem i det de grep tak om den som allerede var kasta ut. Petra var veldig flink til akkurat dette. Hun har i det hele tatt ingen nykker for seg av typen løpe rundt vann eller lete etter egnet sted å gå ut. Greit å ha vannpasjon!


Etter et par timers trening inntok vi terrassen og fikk servert spekemat++. En fin dag, med andre ord!