30.11 Sinna?

Jeg tror de fleste som kjenner meg oppfatter at jeg har godt humør og som regel er blid. MEN, om vinteren er jeg faktisk veldig mye sinna, jeg bare skjuler det godt når jeg treffer folk. Hvorfor sinna? Alt er et træl! Vanter, kalde fingre og borrelåser gjør finmotorikk-krevende oppgaver helt umulig. Når en etter langvarig innsats endelig har fått kledd på seg alt en skal før en tur oppdager en at en har glemt noe inne. Den ene irriterende hendelsen avløser den andre. Kombinasjonen borrelås og vanter.... argh!

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær? For meg finnes det nesten bare dårlig vær vinteren igjennom. Også kunne jeg definitivt hatt bedre klær, men stort sett brukes budsjettet opp på andre ting. Jeg burde virkelig kjøpte meg noen varme hansker.....

Vel vitende om egen sviktende tålmodighet med vinteren var det ikke overraskende at jeg sprakk ifm ettermiddagens sykkeltur. Etter å ha opparbeida motivasjon til piggdekktur i 2 minus, forberedt meg på å fryse på fingre og tær og tenkte desperat positivt på mørke og kulde, var jeg nesten klar til sykkeltur - trodde jeg. Skulle feste lykta med O-ringen til styret, men så var den lille ringen søkk borte. Og sintere og sintere ble jeg! Lyste og lette, og til slutt kasta jeg fra meg alt utstyret på bakken - ingen ting som kunne gå i stykker, trodde jeg, refleksvester og sånn. Og selen til Carmen, - den gikk i stykker - en spenne brakk.

Nei, jeg ble ikke akkurat blidere av det. Men, jeg fant 0-ringen. Nå trenger Carmen ny sele, så det blir ikke hansker på den tobente nå heller.....

Også er jeg aldri sint så lenge av gangen. En MÅ jo bare la seg sjarmere av flokken - når begge prøver å få plass i samme stressless.....

28-29.11 Hotellhunder

Forrige uke var det to dagers kurs på hotell på Gardermoen - med hunder. Og denne uka var det regionsamling. Vi bodde på Scandic Fornebu, og du verden, for et flott hotell.

Fantastisk hunde-service på hotellet. Aldri opplevd følgende kommentar når jeg i forkant har sjekka ut mulighet for hund på rommet: "Skal du ha med hund, - så koooselig!! Er det noe spesielt vi kan gjøre for å forberede rommet ditt, tepper, skåler el lign?"

Og, jammen kom det en dame på døra m to skåler, og det var ikke tilfeldig m fargevalg. Legg merke til at den mosegrønne skåla har samme farge som stolen. Og den blanke skåla har en rosa kant i samme farge som puffen.

Dessuten fikk jeg både sjekke inn tidlig og sjekke ut sent - noe som gjorde det enklere å ha hundene installert. Som vanlig virka det som hundene fant seg fint til rette på rommet. Og de ble lufta mange ganger i løpet av dagen, blant annet på en times tur før middag.

27.11 Jaktcupkomiteen

Uten komitéarbeid blir det ingen cup, så nå er vi i gang igjen. Men, før møtet vårt hadde vi både trening og chilimiddag. Petra var som vanlig litt rampete og litt flink.

26.11 Stjerntrening i solskinn

Solskinn og varmegrader til tross, sur vind i dag. Men, det er bart og fine treningsforhold og om en knapp måned snur sola!

Jeg dro litt tidlig til treningsplassen og fikk en knapp time med Petra på jordet før de andre kom.

Vi trente markeringer og dirigeringer i dag.

Dessuten var disse rosa halmballene ikke til å motstå.

Og flott solnedgang da jeg kom hjem til Ås.

25.11 Julebord med retrieverklubben

Tradisjonen tro gjorde klubben stas på de som har vært aktive med å bidra i løpet av året som har gått, - vært med i styre og komiteer eller holdt kurs. Og som vanlig var bordkortet en dummy med tekst. Det gjaldt om å finne sin egen.

Må innrømme at jeg trengte litt hjelp til å knekke koden og forstå hva som mentes med «Big brother». Stikkordet var altså videoovervåkning, - jeg ser jo hundene mine på film i løpet av dagen, og kan altså følge med på dem. Apropos hunder, så var det selvsagt ingen hunder med på julebord. Mine egne tilbragte kvelden i bilen i P-hus.

19-20.11 Supersosial helg

Jeg er ikke noe glad i vinter og har et ambivalent forhold til jula. Med andre ord er ikke denne tida akkurat min yndlingsårstid. Men, en måte å holde humøret oppe på er å fylle helgene med samvær med venner og hundetrening.

Denne helgen ble en av de mer vellykka. Lørdag starta med trening av Petra på Ås, og jammen fikk vi litt solskinn også. Tema var markeringer til et område, for så å ha markeringer på den andre siden av området. Dette gjentok vi så på et annet sted på jordet. Deretter dobbeltmarkeringer på linje til de samme områdene.

Det viste seg at hundene ikke hadde noen problemer med å gå over de nærmeste områdene, MEN at de ble forstyrra og frista av all rådyrmøkka på jordet.

Ferden gikk videre til trening av Carmen i Råde. Markeringer i litt varierende terreng. Været hadde slått helt om, og faktisk kom det en voldsom haglbyge før vi hadde kommet helt i gang med treningen.

Ganske så frosne, var det godt å komme i hus i en koselig grillhytte og varme oss.

Etter et par timers hygge fortsatte jeg til middag og overnatting hos gode venner. Hundene oppførte seg eksemplarisk, slitne som de begge to var etter treningsøktene.

Søndagen fortsatte jeg til en turavtale med labbefrøknene og en venninne med Hovawart. Vi var litt spente på hvordan det skulle gå med hannhunden og de to tispene. Som venta kjefta Carmen masse, og fikk deretter gå i fred. Mens, Petra var altfor tålmodig og ikke fikk gå i fred. Likevel, da de alle tre hadde fått ut litt energi, gikk det ganske fint å ha alle tre løse.

17.11 Vinteren er borte

Alle andre klager over regn og at snøen forsvinner, men jeg er kjempefornøyd med at den hvite dritten har regna og smelta bort.

Jammen ble det en liten skogtur i slutten av dagslyset idag med lykkelige hunder. Og på kvelden ble det Jula-trening.

13.11 Klubbmesterskap avdeling Oslo

Tid for det tradisjonelle klubbmesterskapet i jakt. Tre klasser, med WT i BK og AK og Mock Trial i EK.

Jeg begynte med Petra.

Post 1) Dommer Siri, enkeltmarkering, 16 poeng

Jeg burde ha varma opp med litt «anti-stikke-av-etter-avlevering» - trening før vi gikk inn på post. Men, rakk ikke det og ble «straffa» med at Petra etter en ellers ganske så perfekt markering, tok en liten runde bort til en stolsekk. Så, da ble det noen poeng trekk.

Post 2) Dommer Magnus, dobbeltmarkering, 8 poeng

Denne posten ble litt vanskelig for Petra. Jeg sendte henne på den sist kasta først. Hun strevde med å lokalisere den, så det ble mye styring. Heller ikke den først kasta huska hun helt hvor var. Men, begge kom hjem på et vis. Også hadde hun altså en liten «runde» etter å ha avlevert den siste.

Post 3) Dommer Heidi, dirigering med skudd, 18 poeng

Her hadde jeg fått varma opp litt på dette med å få på Petra båndet, dessuten hadde jeg hengt det klart i den ene lomma. Dermed funka den biten helt greit.

Utsendingen gikk veldig bra, synes jeg. Hun løp litt for langt mot venstre, stoppa fint, vinkla høyre på signal. Stoppa igjen og søkte venstre.

Post 4) Dommer Benedicte, enkeltmarkering, 17 poeng

Her var det en markering på toppen av en bakke. Den var såpass bratt at Petra valgte å løpe til venstre før hun vinkla høyre. Jeg var redd hun ville komme seg over haugen, så valgte å blåse stopp og søk. Hun stoppa fint og kikka på meg, men jeg tror i ettertid at hun faktisk hadde funnet dummyen fint uten hjelp.

Post 5) Dommer Trond Gjøtterud, dirigering uten skudd, 19 poeng

Her var Petra superflink. Eneste å trekke for var en liten nøling i opptaket.

Petra klarte seg altså fint (obs, jeg sammenligner Petra med Petra, og ikke med alle andre!) , hun fikk 78 poeng. 

Så var det Carmens tur. Carmen var med på mock-trial, så der vet vi ikke poeng. Men, er helt sikker på at dommerne hadde noe å trekke for både dårlig fot og litt «egen agenda» (= dritt-spising) ute på søket. Men, hun var ganske så styrbar og markerte greit.

Vi gikk fire og fire på linje. Og, som sagt var det ikke god nok fot-gåing på frøkna. Likevel, dette med uro rundt fot har blitt merkbart bedre etter at vi begynte med spesialtrening på ikke å få lov å ha fokus på de rundt, men bare på meg.

Gratulerer til de tre vinnerne, - Marit, Jonna og Tone - med sine Flatter!

Nå er prøvesesongen sånn omtrent ferdig for i år, det eneste som gjenstår er den vanlige desember-kennel-konkurransen hos Carmens oppdretter.